Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka

Nynorskordboka 2 oppslagsord

bløgge

bløgga

verb

Opphav

norrønt blóðga

Tyding og bruk

  1. få til å blø
  2. gjere blodete;
    blode ut
  3. skjere over den store blodåra frå hjartet til gjellene på nyfanga fisk

slakte

slakta

verb

Opphav

lågtysk slachten av slan ‘slå’

Tyding og bruk

  1. avlive, drepe dyr som skal brukast til mat
    Døme
    • slakte grisen til jul;
    • slakte ned buskapen;
    • slakte fiskskjere over strupen på fisk, bløgge
  2. myrde, slå ned
    Døme
    • folk vart slakta (ned)
  3. gje ein drepande dom, kritikk
    Døme
    • avisene slakta framsyninga
  4. hogge opp;
    fjerne viktige delar
    Døme
    • slakte ein bil